Det Norske Akademis Ordbok

alvorsstund

alvorsstund 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
stund preget av alvor
SITATER
  • og om end mangen alvorsstund dig venter paa fremtidsbanen op mod maalets tinde, det vil dog ei din stærke vilje binde, – thi rig er lønnen, som du engang henter
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 139)
  • det vemmeligste jeg vet, er når man tar unge mennesker avsides for i en alvorsstund å begynne å snakke til dem om «det skjønneste i livet»
     (Jens Bjørneboe Norge, mitt Norge 54 1968)
  • [han] sto ved siden av henne og sang … med et ansikt som var enda mer omfangsrikt i denne alvorsstunden
     (Knut Faldbakken Maude danser 200 1971)