alternasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; alternasjonen, alternasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
alternasjonen
ubestemt form flertall
alternasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[altærnaʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra latin alternatio (genitiv alternationis); verbalsubstantiv til alternare 'veksle, skifte'; se alternere
BETYDNING OG BRUK
litterært, sjelden
; veksling
SITAT
-
alternasjonen … det regelmessige skifte mellom betont og ubetont stavelse