Det Norske Akademis Ordbok

alternant

alternant 
substantiv
BØYNINGen; alternanten, alternanter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
alternanten
ubestemt form flertall
alternanter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[altærna´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin alternans (genitiv alternantis), presens partisipp av alternare; se alternere
BETYDNING OG BRUK
scenekunstner som alternerer i en rolle
SITATER
  • Den Norske Opera har som regel to eller flere alternanter i de større rollene i enhver ny oppsetning
     (Programhefte, Den Norske Opera 1980)
  • i musikaloppsetninger er det vanlig med alternanter i store roller
     (Aftenposten 23.02.2009/8)