altaværing
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; altaværingen, altaværinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
altaværingen
ubestemt form flertall
altaværinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a´ltaværiŋ]
BETYDNING OG BRUK
person som bor i og/eller er fra Alta i Finnmark
SITAT
-
den siste av altaværingene som familien Morgenstierne delte sitt hus med(Nils Johan Ringdal Georg Valentin von Munthe af Morgenstiernes forunderlige liv og reiser 520 2008)