Det Norske Akademis Ordbok

allomorf

allomorf 
substantiv
BØYNINGen; allomorfen, allomorfer
UTTALE[alomå´rf]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk allomorph; av allo-; se allo- og -morph; se -morf
BETYDNING OG BRUK
språkvitenskap
 en(hver) av de ulike formene som et morfem kan ha
; morfemvariant
EKSEMPLER
  • «/bo:k/» og «/bø:k/» (i flertallsformen «bøker») er allomorfer av morfemet «bok»
  • «-et» og «-en» er allomorfer av bestemthetsmorfemet
SITAT
  • -te, -et og -de er … allomorfer av ett morfem med betydningen «fortid»
     (Carl Hj. Borgstrøm Innføring i sprogvidenskap 51 1958)