allmue
substantiv
ETYMOLOGI
dansk form almue, av gammeldansk almūghe, almōghe, tilsvarer norrønt almúgi (jf. også almúgr), sammensatt av *ala- 'hel' og múgi (også múgr) 'masse, mengde'; jf. muge (substantiv)
BETYDNING OG BRUK
1
i bestemt form, nå sjelden
mengde, samling av mennesker på et sted eller i et distrikt
; kirkefolk
| jf. kirkeallmue
SITATER
-
bispen [sa] til almuen, at han undredes paa, at menigheden kunde klage over en præstemand, som havde saadanne gaver på stolen [som kullbrenneren]
-
de nærmede sig været, hvor almuen laa og ventede paa sildeindsiget
-
almuen var reist fra øen
-
arkaiserende[biskop Torfinn] hadde tvunget drapsmannen til at bekjende for almugen det som han hadde skriftet for biskopen
-
arkaiserendealmugens stemme som skingret i et stort kor: Crucifigátur!
-
skulle allmuen samles i anledning av en kirkelig sak, sendte presten en budstikke som hadde form av et kors(svelviksposten.no 09.04.2011)
2
til dels nedsettende, nå sjelden, mest arkaiserende eller spøkefullt, ironisk
folkets store masse
; de brede lag (særlig i motsetning til de høyere klasser)
; den uopplyste, ukultiverte del av folket
EKSEMPEL
-
åndelig allmue
SITATER
-
både adel og almue har eder behov
-
[den lære] at … almuen, … massen og mængden er folkets rette kerne
-
drages ned i det mudder, hvor ellers kun almuen plejer at trives
-
jeg vilde ikke … leve og dø som en halvt foragtet tusendkunstner blandt en almue, der tror paa altarvin
-
[det som] storfolk hålt seg altfor gode til og dærfor lot almuen, «mobben», være alene om
-
femti år gamle oppskrifter allmuen øyensynlig aldri gikk lei av
-
ironisk[den elektroniske ordboken er] ikke for allmuen altså(Teknisk Ukeblad 16.12.2009)
-
i praksis fungerte de haugianske nettverkene i første del av 1800-tallet som et skjult kommunikasjonssystem i allmuen(Trygve Riiser Gundersen Haugianerne 59 2022)| jf. haugiansk