Det Norske Akademis Ordbok

allmakt

allmakt 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
se all-; etter tysk Allmacht
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært, særlig religiøst språk, som egenskap ved et guddommelig vesen
 uinnskrenket makt med evne til å utføre alt
EKSEMPEL
  • Guds allmakt
SITAT
  • som prestelært følte han Herrens allmakt
     (Toril Brekke Gullrush LBK 2008)
1.1 
særlig i bestemt form
 guddommen
 | jf. guddom
SITATER
  • det behagede almagten at kaare Norge
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 22)
  • udfaldet lægger vi i almagtens hånd, herr konsul
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 149 1877)
  • det er den treenige Guds allmakt, allkjærlighet og allvisdom som har bygd institusjonen [helvetet] som et redskap for rettferdigheten
     (Trond Berg Eriksen Reisen gjennom helvete (2000) 96)
2 
dominerende innflytelse
SITATER
  • dette menneske havde en slig almagt over mig
     (Knut Hamsun Rosa 285 1908)
  • han hadde selv vokst opp under Hitler da staten målbevisst satte inn sin allmakt for å forme unge mennesker i sitt bilde
     (Aftenposten 23.12.2008/26)