allel
substantiv
BØYNINGen; allelen, alleler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
allelen
ubestemt form flertall
alleler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ale:´l]
ETYMOLOGI
nydannelse; til gresk allelon (genitiv flertall) 'av hverandre, fra hverandre,
gjensidig'
BETYDNING OG BRUK
1
biologi
en(hver) av et par alternative utgaver av ett og samme arveanlegg (gen), med forskjellig virkning på samme egenskap
2
biologi
gen som fremkaller en slik karakter
SITAT
-
den innflytelsen de to anleggsmakkerne, eller allelene, har på hverandre minner om den innflytelsen maskuliniserende og feminiserende faktorer har på hverandre under utviklingen av kjønnspreget