Det Norske Akademis Ordbok

allativ

allativ 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; allativen, allativer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
allativen
ubestemt form flertall
allativer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a´l:ativ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra senlatin allativus, grunnbetydning 'som er brakt til', av ad og en avledning av latum, perfektum partisipp av ferre 'bære'
BETYDNING OG BRUK
grammatikk
 kasus (i f.eks. finsk) som angir bevegelse til eller mot noe
 | jf. illativ