allativ
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; allativen, allativer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
allativen
ubestemt form flertall
allativer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a´l:ativ]
ETYMOLOGI
fra senlatin allativus, grunnbetydning 'som er brakt til', av ad og en avledning av latum, perfektum partisipp av ferre 'bære'
BETYDNING OG BRUK