Det Norske Akademis Ordbok

aleneste

aleneste 
adverb
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ale:`nəstə]Uttale-veiledning
VARIANTalenest
ETYMOLOGI
superlativ av alene, trolig etter mønster av eneste
BETYDNING OG BRUK
foreldet, arkaiserende
 alene
; utelukkende
SITATER
  • alle fornøielser har sin pris og alleneste glæden er gratis
     (Nils Kjær Samlede Skrifter IV 106)
  • at formane og foreholde ham det gode var aleneste at tale for døve øren
     (Johan Falkberget Fimbulvinter 35 1919)