Det Norske Akademis Ordbok

alenemor

alenemor 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
mor som er alene om å ta seg av barna
; enslig mor
 | jf. alenefar
SITATER
  • bare i Oslo finnes det fem tusen alenemødre
     (Arbeiderbladet 1966/163/6/7)
  • etter fem år som alenemor har jeg ennå ikke sett et innlegg hvor problemet er at faren ikke bryr seg om barna!
     (VG 08.10.1980/31)
  • Maria er ikke skapt til å lide alenemorens grumme skjebne
     (Torgrim Eggen Gjeld 18 1992)
  • det er ikke bare-bare å være alenemor til to små
     (Helene Uri Hålke 25 2016)