alenefar
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
far som er alene om å ta seg av barna
; enslig far
| jf. alenemor
SITATER
-
vil alene-fedre slippe repetisjons- og HV-tjeneste?(Telemark Arbeiderblad 1979/266/2/1)
-
en alenefar som insisterte på å ta seg av sin datter ble tilgodesett med alskens ordninger fra det offentlige