verd - Det Norske Akademis ordbok

verd

substantiv

MODERAT BOKMÅLen

genus

maskulinum (femininum)

ubestemt artikkel

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[væ:r]

ETYMOLOGI

av (eller etter) norrønt verǫld; se videre under verden

BETYDNING OG BRUK

verden

SITATER

dette øde er min verd

(Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 61)
det er en verd opdaget, fuld af narre

(Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 587)
en stadig flakkende Odyssevs i spørsmålets verd

(Vårt Land 1951/60/3/5)
du store verda! kyter han. For ei grepa datter du har!

(Oskar Braaten Mens hjulene staar og andre fortællinger 101 1916)

| jf. du store verden
Brita kokke klarer aldri i verda to lag, slik vi gafler i oss og slit klær

(Bjørn Rongen Toget over vidda 166 1956)

| jf. aldri i verden