Det Norske Akademis Ordbok

alant

alant 
substantiv
BØYNINGen; alanten, alanter
UTTALE[ala´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelhøytysk alant, av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
1 
botanikk
 plante i slekten alant
 | jf. krattalant
SITAT
  • Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,1 103
2 
botanikk
 slekt i kurvplantefamilien av to- eller flerårige planter med gule blomster, tungeformede kantkroner og rørformede skivekroner
 | vitenskapelig navn Inula