alant
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; alanten, alanter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
alanten
ubestemt form flertall
alanter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ala´nt]
ETYMOLOGI
fra middelhøytysk alant, av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
2
botanikk
slekt i kurvplantefamilien av to- eller flerårige planter
med gule blomster, tungeformede kantkroner og rørformede skivekroner
| vitenskapelig navn Inula