Det Norske Akademis Ordbok

aksling

aksling 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; akslingen, akslinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
akslingen
ubestemt form flertall
akslinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a`ksliŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av aksel med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
aksel
SITATER
  • det har løsnet en skrue i akslingen
     (Johan Falkberget Kjærlighets veier 37 1959)
  • i fjor ble det påbudt med vinterdekk på drivende akslinger på motorvogn, og i år ble det også påbudt på tilhenger
     (Tidens Krav 10.04.2015/7)
2 
akselledning
SITAT
  • 4 meter av akslingen til 2 av propellene på «Blücher»
     (Norges Handels- og Sjøfartstidende 1951/232/1/4)