Det Norske Akademis Ordbok

aksjonere

aksjonere 
verb
BØYNINGaksjonerte, aksjonert, aksjonering
UTTALE[akʃone:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av aksjon
BETYDNING OG BRUK
gå til militær aksjon; angripe med våpenmakt
SITATER
  • den amerikanske bombingen av Nord-Vietnam har økt behovet for Hanoi til å aksjonere militært i sør
     (Dagbladet 1968/134/4/3)
  • algeriske myndigheter har tidligere sagt at de følte seg tvunget til å aksjonere mot gisseltagerne
     (nrk.no 31.01.2013)
foreta en aksjon
; drive en (organisert) aksjon (for eller mot noe)
SITATER
  • en stund var det snakk om å aksjonere
     (Liv Køltzow Hvem bestemmer over Bjørg og Unni? 64 1973)
  • studentene vil streike og aksjonere til de får sine krav imøtekommet
     (Østlandets Blad 1970/34/3/1)
  • aksjonering for innføring av sommertid
     (Vårt Land 1968/271/1/5)
  • kristenruss i Stavanger aksjonerer for misjonen
     (Stavanger Aftenblad 1969/119/10/7–8)
  • kundene bør vurdere å aksjonere for å beholde minibanken
     (ta.no (Telemarksavisa) 11.03.2015)
foreldet jus
 sette under kriminell tiltale
SITAT
  • da ingen begjærede ham tiltalt … blev han aldeles ikke actioneret
     (H. Meltzer Politinotitser (1874) 109)