Det Norske Akademis Ordbok

akeleie

akeleie 
substantiv
BØYNINGen; akeleien, akeleier
UTTALE[ak(ə)læi`ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via middelnedertysk akeleye, fra middelalderlatin aquileja, aquilegia 'akeleie', av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
botanikk
 flerårig (pryd)plante i slekten akeleie, med blågrønne blad og blå, hvite eller rødfiolette blomster
 | vitenskapelig navn Aquilegia vulgaris
SITAT
  • [hun] hadde drømt om et lite hus med hage, epletrær og blomsterbed med akeleier slik hennes bestemor hadde
     (Karsten Alnæs Kom kjærlighet 189 1983)
botanikk
 slekt i soleiefamilien av flerårige planter med langsporete blomster og koblede blad
 | vitenskapelig navn Aquilegia