agrement
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; agrementet, agrementer 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
agrementet
ubestemt form flertall
agrementer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[agrema´ŋ:]
ETYMOLOGI
fra fransk agrément, verbalsubstantiv til agréer 'motta, godkjenne'
BETYDNING OG BRUK
diplomatifag
godkjennelse av fremmed stats sendemann som innhentes
før utnevnelsen
| jf. eksekvatur
EKSEMPEL
-
søke agrement
SITATER
-
minister Wollebæk [i Stockholm] døde allerede i oktober 1940, og Bull fikk ikke agrément som hans etterfølger før i desember 1943
-
Sovjet-regjeringen ønsket å søke agrement for Molotov som ambassadør i Norge