Det Norske Akademis Ordbok

agnor

agnor 
substantiv
BØYNINGen; agnoren, agnorer
UTTALE[a`ŋnor]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt agnǫr; første ledd agn; annet ledd av norrønt ǫr 'pil'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 mothake på fiskekrok, harpun eller pil
SITAT
  • en må alltid … passe nøye på at de krokene en bruker, er kvasse både i spiss og agnor
     (Simon Myrberget Fisk og fangst i ferskvann 86 1954)