Det Norske Akademis Ordbok

aggressivitet

aggressivitet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; aggressiviteten, aggressiviteter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
aggressiviteten
ubestemt form flertall
aggressiviteter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[agresivite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av aggressiv med suffikset -itet
BETYDNING OG BRUK
litterært
 det å være aggressiv
; aggressiv holdning eller innstilling
SITATER
  • en viss doktrinær aggressivitet gjør sig for sterkt gjeldende
     (A.H. Winsnes Jacques Maritain 190 1957)
  • min aggressivitet tok overhånd, og jeg slo ham i ansiktet
     (Agnar Mykle Alter og disk 226)
  • [Sovjetunionen er] den stat som har vist størst aggressivitet i forhold til andre land
     (Bergens Tidende 1980/7/19/3)
  • det fantes en undertone av aggressivitet i enkelte av de historiene som ble fortalt om ham
     (Espen Haavardsholm Det innerste rommet 42 1996)
  • nå er vi også blitt mer solide defensivt, og spiller med langt større aggressivitet
     (Stavanger Aftenblad 23.01.2014/Sport/31)
sjelden
 aggressiv handling eller adferd
EKSEMPEL
  • vi var vitne til aggressiviteter