affutere
verb
MODERAT BOKMÅLaffuterte, affutert, affutering 
preteritum
affuterte
perfektum partisipp
affutert
verbalsubstantiv
affutering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[afute:´rə]
ETYMOLOGI
fra fransk affûter, av senlatin affustare 'legge et trestykke under', sammensatt av ad og en avledning av fustis 'stokk, trestykke'
BETYDNING OG BRUK
militærvesen, om eldre forhold
sette (en kanon) på dens understell