affutere verb BØYNINGaffuterte, affutert, affutering preteritum affuterte perfektum partisipp affutert verbalsubstantiv affutering UTTALE[afute:´rə] ETYMOLOGI fra fransk affûter, av senlatin affustare 'legge et trestykke under', sammensatt av ad og en avledning av fustis 'stokk, trestykke' BETYDNING OG BRUK militærvesen, om eldre forhold sette (en kanon) på dens understell
