Det Norske Akademis Ordbok

affektant

affektant 
substantiv
BØYNINGen; affektanten, affektanter
UTTALE[afekta´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin affectans (genitiv affectantis), presens partisipp av affectare; se affektere
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 person som affekterer noe
; affektert person
SITATER
  • mon [Hamsun] ikke likevel er, om ikke en charlatan, så en affektant av store dimensjoner
     (Samtiden 1929/356 Hans Aanrud)
  • [NN] er usympatisk fordi han ikke er ekte, men en affektant
     (VG 15.10.1958/3)
2 
litterært, sjelden
 uromaker
; pøbel
SITAT
  • plutselig skjærer en flokk unge gutter ut fra en sidegate, av disse langhårete affektantene som terroriserte visse strøk av byen på den tid
     (Johan Borgen Blåtind 135 1964)