Det Norske Akademis Ordbok

affekt

affekt 
substantiv
BØYNINGen; affekten, affekter
UTTALE[afe´kt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin affectus, perfektum partisipp av afficere 'påvirke, gjøre inntrykk på'; se affisere
BETYDNING OG BRUK
sterk sinnsbevegelse, sinnsopprør
; heftig følelsesutbrudd
EKSEMPLER
  • komme i affekt
  • gjøre noe, handle i affekt
SITATER
  • [jomfruen slo] hænderne sammen og udbrød i den høieste affekt
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 74 1865)
  • [bispen] var kommen ganske i affekt
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 222 1900)
  • slikt bringer hende altid i affekt
     (Sigrid Undset Jenny 18 1911)
  • når jeg er i Norge, snakker jeg selvfølgelig norsk, men uttrykker meg på svensk når jeg kommer i affekt
     (Bergens Tidende 28.12.1997/20)
  • som dramatiker og retoriker bruker [Augustin] hele spekteret av affekter og stilformer
     (Trond Berg Eriksen Augustin 164 2000)
  • drapsmannen manglet motiv, var ikke i slekt med eller venn/bekjent av offeret, var ikke ruspåvirket, og handlet ikke i affekt
     (Glåmdalen 23.12.2009/10)