Det Norske Akademis Ordbok

affabilitet

affabilitet 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; affabiliteten
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
affabiliteten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[afabilite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter fransk affabilité; avledet av affabel; jf. suffikset -itet
BETYDNING OG BRUK
det å være affabel
; (ytre) vennlighet
SITAT
  • den franske nations bekjendte affabilitet
     (Morgenbladet 18.01.1853/1)