adverb
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; adverbet, adverb eller adverber 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
adverbet
ubestemt form flertall
adverb eller adverber
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[advæ´rb]
ETYMOLOGI
fra latin adverbium 'det som hører til verbet', av ad og en avledning av verbum 'ord'; jf. tysk Adverb
BETYDNING OG BRUK
1
grammatikk, til dels i flertall
ordklasse som består av ord som kan stå til et verb, et
adjektiv, et annet adverb eller (en del av) en setning og uttrykker
tid, sted, måte, grad, nektelse, den talendes holdning e.l.
| jf. adverbial
EKSEMPEL
-
«nå», «her», «gradvis», «dessverre» og «ikke» tilhører alle ordklassen adverb
2
ord som tilhører ordklassen adverb
EKSEMPEL
-
mange adverb kan gradbøyes
SITAT
-
ordet «utrolig» misbrukes utrolig ofte som forsterkende adverb(Aftenposten 29.12.2013/4)