Det Norske Akademis Ordbok

advare

advare 
verb
MODERAT BOKMÅLadvarte, advart
preteritum
advarte
perfektum partisipp
advart
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a:´dvarə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fellesnordisk; jf. norrønt vara 'gjøre en oppmerksom, varsle, advare'; dansk advare; svensk åtvara; jf. ad og vare
BETYDNING OG BRUK
1 
melde fra om en farlig eller ubehagelig situasjon
; melde fra om en forestående fare
; varsle
EKSEMPLER
  • advare (noen) om noe
  • løfte en advarende pekefinger
SITATER
  • der stred noget indeni ham, noget beklemt, næsten som en advarende røst
     (Jonas Lie Gaa paa! 76 1882)
  • jeg skulde ha advaret ham; for jeg aned nok, hvor det vilde bære hen
     (Henrik Ibsen Vildanden 142 1884)
  • det er all grunn til å advare folk i dette området nå. Sørg for å låse dører og holde vinduer lukket
     (Østlandets Blad 14.09.2002/6)
  • i stedet for å advare folk om at etter 5 år med gode tider var det all grunn til å frykte konjunkturomslag, sa regjeringa det motsatte
     (Klassekampen 15.10.2008/23)
  • venner advarte henne om at den iranske ambassade i Islamabad hadde funnet ut hvor hun holdt til
     (aftenposten.no 21.04.2013)
2 
gjøre oppmerksom på en risiko eller negative sider ved noe, slik at man kan ta sine forholdsregler
; prøve å få noen til å avstå fra noe
EKSEMPLER
  • advare (noen) mot noe
  • et advarende eksempel
     | et eksempel til skrekk og advarsel
SITATER
  • hvad! – – «kan ikke noksom advare imod karakterløse overløbere» [står det i avisen]
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 123 1886)
  • [en vedselger] tror det er vanskelig å få tak i tørr ved så sent og advarer folk mot useriøse selgere
     (Adresseavisen 18.12.2002/13)