Det Norske Akademis Ordbok

adrenalin

adrenalin 
substantiv
BØYNINGet; adrenalinet
UTTALE[adrenali:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av ad og en avledning av latin renalis 'som gjelder nyrene' med suffikset -in; jf. renal
BETYDNING OG BRUK
1 
biologi, medisin
 hormon fra binyremargen som bl.a. gir hjertebank og muskelrykninger samt utvidelse av bronkier og av musklenes blodkar, mens blodkarene i huden trekkes sammen
EKSEMPEL
  • adrenalinet steg
     | man ble opphisset, anspent e.l.
SITATER
  • giften var skadelig bare når den blandet seg med adrenalin i et bestemt forhold
     (Axel Jensen Ikaros 156 1957)
  • mescalinet ligner kjemisk på det viktige hormonet adrenalin, som dannes i binyremargen
     (Aftenposten 1963/179/3/2)
  • i maskulinum
     
    jeg hadde ikke nerver til noe mere enn å lokalisere hvor adrenalinen, efedrinen og de lokalbedøvende midlene sto
     (Gabriel Støelen Narkoman på sikringsanstalt 101 1975)
  • beinharde rytmiske låter som får adrenalinet til å koke
     (VG 09.07.1981/20)
  • adrenalin og melkesyre [kommer] i et sånt forhold at kroppen må hvile
     (Tove Nilsen Chaplins hemmelighet 59 1989)
  • adrenalin er sentralt i stressresponsen. Når amygdala registrerer noe skremmende, aktiveres det sympatiske nervesystemet, som igjen fører til at adrenalin frigjøres
     (Marte Roa Syvertsen Menneskehjernen 182 2021)
2 
farmakologi
 dette hormonet brukt som legemiddel, bl.a. ved alvorlig astma