Det Norske Akademis Ordbok

adorant

adorant 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; adoranten, adoranter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
adoranten
ubestemt form flertall
adoranter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[adora´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin adorans (genitiv adorantis), presens partisipp av adorare 'tilbe, ære som en gud', sammensatt av ad og orare 'be'; jf. suffikset -ant
BETYDNING OG BRUK
kunsthistorie
 figur fremstilt i bønnestilling, gjerne med armene hevet
; orant
SITATER
  • de knelende og hilsende adoranter strømmer til [Jesus-barnet]
     (Jens Thiis Leonardo da Vinci 175 1949)
     | om maleri
  • [figuren i hulen] er en såkalt adorant, dvs. et menneske som løfter begge hender i en slags religiøs seremoniell stilling
     (Arbeiderbladet 1962/39/3)
  • et vanlig motiv [i bilder som forestiller dans] er såkalte «adoranter», menneskeskikkelser med armene høyt hevet som i tilbedelse
     (Aftenposten 20.05.2009/Kultur/4)