admirant
substantiv
BØYNINGen; admiranten, admiranter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
admiranten
ubestemt form flertall
admiranter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[admira´nt]
ETYMOLOGI
trolig sammentrukket form av administrativ og aspirant
BETYDNING OG BRUK
person, ansatt som er under opplæring til å jobbe administrativt
(ikke faglig) i utenrikstjenesten
SITAT
-
opplæringsprogrammet for både admiranter og aspiranter kombinerer opplæring og praksis i Norge og utlandet, og skal forberede nye medarbeidere i UD [dvs. Utenriksdepartementet] på en karriere i utenrikstjenesten(regjeringen.no 20.03.2024)