Det Norske Akademis Ordbok

admiralitet

admiralitet 
substantiv
BØYNINGet; admiralitetet, admiraliteter
UTTALE[admiralite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av admiral med suffikset -itet; etter engelsk admiralty
BETYDNING OG BRUK
sjømilitærvesen, mest om utenlandske, især britiske forhold
 øverste ledelse av et lands sjøkrigsvesen
; marineministerium
SITATER
  • admiralitetets beslutning om indtil videre at stanse vor skibsfart
     (Ukens revy 1914/129 Nils Kjær)
  • fra admiralitetets kontorer [hadde han] ikke hørt andet end verop over dette mystiske skibs plyndringer
     (Øvre Richter Frich Kaperens klør 148 1915)
  • han [ansattes] som underekvipasjemester ved admiralitetet i Amsterdam
     (Trygve Width Eventyrlyst 135 1944)
  • Bomber Command hadde …, etter ønske fra admiralitetet, tilbrakt den siste måneden med å bombe ubåtbunkere
     (Vera Henriksen Luftforsvarets historie 2 294 1996)