Det Norske Akademis Ordbok

adjutantur

adjutantur 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[adjutantu:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. tysk Adjutantur; avledet av adjutant etter mønster av ord som advokatur
BETYDNING OG BRUK
militærvesen
 avdeling ved høyere stab som behandler organisasjons- og personellspørsmål
SITAT
  • i 1953 ble han oberst og sjef for Hærens adjutantur
     (Aftenposten 22.11.1966)