Det Norske Akademis Ordbok

accent aigu

accent aigu 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; accent aiguen, accent aiguer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
accent aiguen
ubestemt form flertall
accent aiguer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[aksaŋegy:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk accent aigu; jf. akutt aksent og aksent
BETYDNING OG BRUK
ortografi
 akutt
; akutt-tegn (tegnet ´, f.eks. i fransk allée, norsk allé)
SITAT
  • [lærerinnen] kom med accent aigu og accent grave. Og det underlige skjedde at Frida Grytum i løpet av få uker hadde ført Paris inn i klasseværelset
     (Gerd Brantenberg Ved fergestedet 153 1985)