Det Norske Akademis Ordbok

absurd

absurd 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLabsurd
nøytrum
absurd
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[apsu´r-d]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin absurdus 'uharmonisk, urimelig'
BETYDNING OG BRUK
1 
fornuftstridig
; meningsløs
EKSEMPLER
  • et absurd spørsmål
  • dette er jo ganske absurd
SITATER
  • absurde traditioner
     (Henrik Ibsen En folkefiende 164 1882)
  • en saa absurd forbindelse – med en stor rødhaaret bondepige
     (Alexander L. Kielland Samlede værker II (Mindeutgave) 67)
  • radikalt nye innfallsvinkler og synsmåter står alltid i fare for å framtre som absurde og paradoksale
     (Espen Schaanning Vitenskap som skapt viten 66 1997)
  • [keiser Frans Josef] var en ensom mann, resignert, men fylt av en nesten absurd pliktfølelse
     (Elsbeth Wessel Wien 288 1999)
  • situasjonen er absurd, tenker jeg
     (Trude Marstein Plutselig høre noen åpne en dør 188 2000)
  • i billedkunsten er det åpenbart absurd å tale om noe fremskritt
     (Lars Roar Langslet Når fuglen letter 11 2006)
  • jeg trenger dette ordet, funksjonshemning, fordi jeg er lei av eufemismer, er lei av berøringsangst, er lei av velmente, absurde nyord
     (Jan Grue Hvis jeg faller 61 2021)
  • substantivert
     
    jeg forstod ganske tidlig at i det absurde lå billetten til en større verden
     (Linn Skåber Mens vi venter på noʼ godt 8 2022)
2 
teater, litteraturvitenskap
 absurdistisk
SITATER
  • en absurd komedie eller et absurd melodrama
     (Torolf Elster Thomas Pihls annen lov 40 1982)
  • i absurd litteratur mangler gjerne motsetningen mellom normalitet og fantastikk
     (Åsfrid Svensen Orden og kaos 326 1991)
  • framførelsen nærmer seg grensen til absurd komikk
     (Kjetil Rolness Elvis Presley 37 1998)
UTTRYKK
absurd teater
 (etter fransk le théâtre de l’absurde)
teater som søker å vise det meningsløse, ubegripelige i dagligdagse situasjoner og i menneskelivet i det hele
 | jf. teater
  • ordenes sammenbrudd, som kanskje er det viktigste fellestema ved det absurde teater
     (Leif Longum Å lese skuespill 122 1976)