Det Norske Akademis Ordbok

abstinere

abstinere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLabstinerte, abstinert, abstinering
preteritum
abstinerte
perfektum partisipp
abstinert
verbalsubstantiv
abstinering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[apstine:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin abstinere 'avholde fra', sammensatt av ab og tenere 'holde'
BETYDNING OG BRUK
sjelden
 avholde seg
 | jf. abstinens
SITAT
  • først må jeg abstinere inntil jeg har fått min normale vitalitet og elan tilbake
     (Jens Bjørneboe Brev i utvalg 211)