abengslig
adjektiv
MODERAT BOKMÅLabengslig 
nøytrum
abengslig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a:`beŋsli]
ETYMOLOGI
avledet med suffikset -lig av dialektalt avbendes, avbendeleg, avbendelege 'vanskelig tilgjengelig, bakvendt, avbaklig, uhåndterlig, overvettes'; jf. abrengslig
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
urimelig
; forkjært
| jf. avbragdslig
SITAT
-
abrængslig, abængslig og arængslig, urimelig, forkeert, overordentlig forkeert eller vrangt| i glossar bakerst i boken