Det Norske Akademis Ordbok

abderitt

abderitt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; abderitten, abderitter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
abderitten
ubestemt form flertall
abderitter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[abdəri´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Abderit (entall), fra latin abderites, avledet (jf. suffikset -itt) av stedsnavnet Abdera; navn på oldtidsby i Thrakia ved Egeerhavet, hvor innbyggerne fikk ord på seg for å være enfoldige; jf. molbo
BETYDNING OG BRUK
1 
historie
 innbygger i byen Abdera
SITATER
  • den classiske oldtid havde f.ex. sine abderiter, vi have vore fjeldmænd, jyder o.s.v.
     (Marcus Jacob Monrad Æsthetik II 483 1890)
  • Wieland’s bekjendte fortælling om de græske «molboer», abderitterne
     (Henrik Jæger Illustreret norsk literaturhistorie I 497 1896)
2 
overført
 enfoldig person
SITAT
  • arkaiserende
     
    hva møter meg så ved min tilbakekomst, som jeg nok mistenker kom tidligere enn alle I abderitter hadde foretrukket? Henrik Ibsen!
     (Erlend O. Nødtvedt Mordet på Henrik Ibsen 227 2021)