molbo
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; molboen, molboer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
molboen
ubestemt form flertall
molboer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[må`lbo]
ETYMOLOGI
grunnbetydning 'innbygger av herredet
Mols i Jylland' (om hvem det har dannet seg historier
om dumhet); jf. -bo, molbohistorie
BETYDNING OG BRUK
innskrenket person
; dumrian
SITATER
-
hvad som for alle molboer fortoner sig som lønnskamper, er den samme kamp om igjen
-
adjektivisk[han] skjeller Georg ut for å være helt molbo, som bare sitter der og koper og ikke har vett til å åpne kjeften
-
det er så stutedumt at til og med molboene på lensmannskontoret vil skjønne hva som har foregått(Jon Michelet Den frosne kvinnen LBK 2001)