Det Norske Akademis Ordbok

abbor

abbor 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; abboren, abborer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
abboren
ubestemt form flertall
abborer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a`b:år]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fellesnordisk; gammeldansk og gammelsvensk aghborre, dansk aborre, svensk abborre; første ledd av en indoeuropeisk rot *ak 'spiss, skarp'; annet ledd samme ord som borre
BETYDNING OG BRUK
zoologi
 fisk i abborfamilien med piggstråler i fremre ryggfinne, mørke tverrbånd på ryggen og rødlige bukfinner
 | vitenskapelig navn Perca fluviatilis
SITATER
  • dialektalt
     
    det [var] ikke sjeldent å få nøgda av øbbør og gjedde på fisketurene
     (Østlendingen 1949/174/2/2)
  • dialektalt
     
    enda [biter] åboren villig i mange sjøer og tjern
     (Glåmdalen 1968/14/2/3)
  • det skal være bra med harr og røye. Men jeg har aldri fått annet enn abbor
     (Torfinn Haukås Svindlere 24 1976)
  • det hendte at vi en mørk kveld greide å fange en ørret eller helst en abbor i noen av hølene under brua
     (Karsten Alnæs Bakenfor alle farger LBK 2008)