abandonere - Det Norske Akademis ordbok

abandonere

verb

BØYNINGabandonerte, abandonert, abandonering

UTTALE[abaŋdåne:´re], [abandåne:´re]

ETYMOLOGI

fra fransk abandonner

BETYDNING OG BRUK

jus

oppgi, avstå eiendomsrett til

1.1

avgi erklæring om abandon

litterært

gi fra seg

; forlate

SITATER

han var dog altfor fuld [til å gå med videre] og blev abandonneret nede i dalen

(Halfdan Kjerulfs dagbøker for årene 1833, 1840, 1850, 1851 123)
Phlock er abandonneret formedelst hans forhøiede priser

(Halfdan Kjerulfs dagbøker for årene 1833, 1840, 1850, 1851 246)
vi forlater skibet, abandonerer skuten, ror iland, forstaar De

(Alf B. Bryn Peter van Heeren har faat blod paa tand 141 1925)
abandonerte eierløse biler

(Aftenposten 1964/437/2/8)