Det Norske Akademis Ordbok

abandon

abandon 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; abandonen, abandoner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
abandonen
ubestemt form flertall
abandoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[abaŋdå´ŋ:], [abandå´ŋ:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk abandon 'det å forlate, det å late i stikken, det å oppgi'; se også abandonere
BETYDNING OG BRUK
1 
jus
 avståelse
; rett til under visse forhold å avstå sin eiendomsrett til forsikret skip eller last til assurandøren og kreve erstatning for totaltap
2 
foreldet, sjelden
 likegyldighet
SITATER
  • [Botten Hansen] skrev med saa stor abandon, at mere end een troskyldig læser indigneredes paa hans vegne
     (Ludvig Daae Paul Botten Hansen 64 1917)
  • jf.
     
    den evige varme pludringen hos denne damen, med intelligente smaa «abandoner» i tanken, denne uendelige «bjerg- og dalbane» i tanken
     (Olaf Bull Ild og skygger 101)