Det Norske Akademis Ordbok

fortette

fortette 
verb
MODERAT BOKMÅLfortetning, fortetting
verbalsubstantiv
fortetning, fortetting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårte´t:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter tysk verdichten; se for- og tett; jf. latin condensare; se også fortetning og fortettet
BETYDNING OG BRUK
1 
få (damp eller gass) til å gå over til væske eller fast form
; kondensere
; gjøre mindre tyntflytende
EKSEMPEL
  • damp fortettes når den avkjøles til kokepunktet
SITATER
  • safterne i træet sig fortætte
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 177)
  • [Faraday] viser at klor, dannet ved opvarmning av dettes hydrat i et lukket glassrør, kan fortettes til en væske
     (Carl Fred. Holmboe Michael Faraday 40 1943)
2 
overført
 gjøre tettere
; ta fastere form
SITATER
  • tyskerne blir lettest påvirket av direkte tale, helst fortettet til kommando
     (Aksel Sandemose Alice Atkinson og hennes elskere 7 1949)
  • flyttingen hadde fortettet tiden i meg og absorbert den i en psykisk spatialitet
     (Karin Sveen Klassereise 150 2000)
3 
mest i passiv
 bebygge tettere
EKSEMPEL
  • villastrøkene fortettes
4 
refleksivt
 
fortette seg
 trenge seg sammen
; konsentrere seg
SITATER
  • samfundsinteresserne fortætter sig til monomani
     (Verdens Gang 1905/73 Nils Kjær)
  • det var som alt hans mismod pludselig og voldsomt fortættet sig til lede og opgithet
     (Sigrid Undset Vaaren 2 1914)
  • der findes endog hist og her … bygdesamfund som … har fortættet sig og lukket sig inde
     (Sven Elvestad Professor Umbrosus 52 1922)
  • det var en sorg som fortettet seg til et rått fysisk stoff, urokkelig som sten
     (Jens Bjørneboe Blåmann 69–70 1959)
5 
fysikk
 kondensere