Det Norske Akademis Ordbok

petter

petter 
substantiv
UTTALE[pe´t:ər]Uttale-veiledning
VARIANTPetter
ETYMOLOGI
etter mannsnavnet Petter; uttrykk og sammensetninger henspiller på navnets utbredelse; jf. per (substantiv, egennavn)
BETYDNING OG BRUK
brukt i uttrykk og som sisteledd i sammensetninger som er nedsettende personbetegnelser
UTTRYKK
(lille) Petter spillemann
1 
muntlig, barnespråk
 lillefingeren
 | jf. tommeltott
2 
overført
 liten mark
  • jeg grov … op under en kukake og fandt en spillevende Petter spillemand
     (Bernhard Folkestad Blaa hjul 9 1923)
Petter smart
 (etter oppfinnerfigur i Donald Duck)
intelligent og oppfinnsom person