PIN-kode
substantiv
UTTALE[pi´n:-]
ETYMOLOGI
første ledd engelsk PIN, forkortet form (initialord) av personal identification
number 'personlig identifiseringsnummer'
BETYDNING OG BRUK
passord på især fire eller seks sifre som identifiserer,
autentiserer brukeren, f.eks. av et betalingskort, et smartkort eller
en nett-tjeneste
| jf. kode
SITAT
-
jeg trykket pinkoden i terminalen(Linnéa Myhre Evig søndag (2013) 178)