Det Norske Akademis Ordbok

morgenfugl

morgenfugl 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
1 
fugl som synger (tidlig) om morgenen
SITAT
  • morgenfugl i træ
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II,2 53)
2 
overført
 person som gjerne står tidlig opp
SITATER
  • [jeg] tar min morgenkaffe i en av de smaa crémerier, hvor avissælgere og andre morgenfugler tyr ind
     (A-magasinet 21.04.1927/6)
  • på Grand Café traff hun et par morgenfugler blant de utstøtte
     (Jens Bjørneboe Drømmen og hjulet 133 1964)
  • enkelte lokale morgenfugler utnytter enhver mulighet til å komme tidlig til fjells, for å ha løypene nesten for seg selv
     (Bergens Tidende 25.01.1993/4)