Det Norske Akademis Ordbok

-sluker

-sluker 
sammensetningsledd
BØYNINGen; -slukeren, -slukere
UTTALE[slu:`kər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av sluke med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
brukt som siste ledd i sammensetninger
 person eller dyr som sluker (svelger, fortærer, eter) noe
 | jf. maursluker, sabelsluker, sverdsluker, ildsluker
2 
overført, brukt som siste ledd i sammensetninger med positiv betydning
 person (eller kjøretøy e.l.) som raskt og effektivt gjør noe unna
 | jf. romansluker, milsluker
3 
overført, brukt som siste ledd i sammensetninger med nedsettende betydning
3.1 
ovn, maskin, kjøretøy som krever eller forbruker uforholdsmessige mengder av noe
 | jf. bensinsluker, kullsluker, vedsluker
3.2 
noe eller noen e.l. som bruker uforholdsmessig eller uhensiktsmessig mye av noe
 | jf. tidsluker