Det Norske Akademis Ordbok

-reden

-reden 
sammensetningsledd
BØYNING-redent, -redne
UTTALE[-red(ə)n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form reden, (sterkt) perfektum partisipp av ride; se ri
BETYDNING OG BRUK
danner adjektiv med substantiv som førsteledd
 plaget, ridd, besatt av noe bestemt
EKSEMPEL
  • angstreden, djevlereden