Det Norske Akademis Ordbok

alken

alken 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; alkenet, alkener
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
alkenet
ubestemt form flertall
alkener
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[alke:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet med suffikset -en av initialene al-k i alifatisk hydrokarbon
BETYDNING OG BRUK
1 
kjemi
 hydrokarbon hvor det er dobbeltbinding mellom karbonatomene i hvert molekyl, f.eks. etylen og propylen
 | jf. alkan, alkyn
2 
flertall
 gruppe med mettede alifatiske hydrokarboner
 | olefiner
; generell formel CnH2n