Det Norske Akademis Ordbok

øyensten

øyensten 
substantiv
ETYMOLOGI
variantform av øyesten; jf. øyen-
BETYDNING OG BRUK
overført
 favoritt
; yndling
SITATER
  • han eiede et eneste barn, en søn, som var hans øiesten
     (Elisabeth Cathrine Welhaven Fra Staden og Stranden 28 1870)
  • en datter, som er ens øiesten
     (Jonas Lie Grabows Kat (1920) 475)
  • Eva, eldste barnet og øyestenen
     (Sigurd Hoel Jeg er blitt glad i en annen 14 1951)
  • aldrig havde jeg dog i hin tid seet denne øjesten saadan henslængt og behandlet, som jeg nu … gjenfandt den
     (Jonas Lie Den Fremsynte 17 1873)
     | om en fiolin
  • geværet, det var onkel Johans øiesten
     (Gabriel Scott Alkejægeren 103 1933)
  • lille Jeanne de Navarra … fortsatte å være morens øyensten
     (Sissel Lange-Nielsen Guds død 95 1989)
  • datteren Camilla … var prostens [Nicolai Wergelands] øyensten
     (Hilde Diesen Hanna Winsnes 164 2000)