Det Norske Akademis Ordbok

øyesten

øyesten 
substantiv
ETYMOLOGI
dansk form øjesten, av gammeldansk øghensten, tilsvarer norrønt augasteinn, augnasteinn; annet ledd jf. stein; se også øyensten for overført betydning
BETYDNING OG BRUK
øyeeple
SITATER
  • om Magnus Kong [Magnus Blinde] end havde sin øjesteen beholdt, det klare dagslys vilde ham blindhed dog forvoldt
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 188)
  • [Herren] voktet [Jakob] som sin øiesten
     (5 Mos 32,10; 2011: øyensten)
  • jeg elsker Firenze som min øiesten
     (Hans E. Kinck Mot karneval 135 1915)
     | jf. øyensten
  • [hun] klemte saa haardt hun orket tommelfingeren mot hans ene øiesten
     (Sigrid Undset Kransen 96 1920)
  • denne sønnen som han elsket mere end sine egne øiestener
     (Sigrid Undset Korset 55 1922)
     | jf. øyensten
  • [han] kysset hendes øienlaag og kjendte hendes øienstener bibre og røre sig under hans mund
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 142 1925)
  • [hun] saa ut som et lik, bare at øiestenerne leet sig litt endda under de hindetynde laag
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken II 262 1925)
  • jeg var varm i tærne og bak øyesteinene
     (Bente Pedersen Harpunsønnene LBK 2001)