Det Norske Akademis Ordbok

øvrighet

øvrighet 
substantiv
BØYNINGen; øvrigheten, øvrigheter
ETYMOLOGI
etter middelnedertysk overichheit; jf. øvrig og suffikset -het; jf. også tysk Obrigkeit
BETYDNING OG BRUK
1 
(fellesbetegnelse for instanser, institusjoner i et samfunns, lands) styringsverk, administrasjon
; myndighet
SITATER
  • hver sjel være lydig mod de foresatte øvrigheter! for det er ikke øvrighet uten av Gud
     (Rom 13,1; 2011: myndigheter)
  • kongens og øvrighedens bestemmelse
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II,5 357)
  • oprørere mod øvrigheden
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV 466)
  • øvrigheden lod templet bryde ned
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 48 1873)
  • oprør mot øvrigheten var oprør mot Gud
     (Peter Egge Inde i Fjordene 125 1920)
  • agtelse for øvrighed og lov
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 281)
  • naar de har skrevet sig ind hos øvrigheden, er de rette ægtefolk
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 66)
  • ikke bare satte han seg opp mot øvrigheten, han gjorde det med glede
     (Jan Jakob Tønseth Prosten LBK 2013)
2 
kollektivt
 personer som representerer samfunnsmakten eller myndighetene
; øvrighetspersoner
SITATER
  • alslags øvrighet for der, men amtmannen oftest
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 364)
  • imorges kom øvrigheden til Storli; der skrives op og forsegles
     (Henrik Ibsen De unges forbund 190 1874)
  • de tilstedeværende haandhilste paa øvrigheden
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 88)
  • vor [Sons] øvrighed residerer i Drøbak
     (Nils Kjær Samlede Skrifter V 30)
  • der kom en rekke skyssvogner utover veien i trav, det var øvrigheita
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 168 1929)
  • etter en tid fikk nå øvrigheta tak i den rømte stakkaren
     (Odvar Nordli Langs veg og sti 50 1984)